KIL/Hemne: "Grei-saken"


KIL/Hemne ønsker å orientere om fakta i saken, samt påpeke de viktige prinsipielle spørsmål som vi føler at NFF blir nødt til å svare på.

Denne saken har fått veldig stor oppmerksomhet både i aviser og i sosiale medier. På Kyrksæterøra har den blitt en daglig «snakkis», men det er ikke bare her saken har skapt frustrasjon og engasjement, det har den både i Trøndelag og i store deler av Norges land. Både klubber og enkeltpersoner har uttrykt sterk støtte til KIL/Hemne og mange har innstendig bedt klubben om å ikke gi opp kampen, men å forfølge denne saken videre. 

KIL/Hemne som klubb har bevisst trådd varsomt frem så langt, men takker for all støtten som vi har fått, og vi synes det nå er på tide å komme med våre betraktninger i saken. Det er også viktig for oss å understreke at alle spillere er uskyldige i det som har skjedd, og at det er ekstra tragisk at spillere som bruker så mye tid på sin store lidenskap, ved siden av fulltids jobb eller studier, skal bli ofre i en slik sak. Dette gjelder selvfølgelig spillerne i både Grei KE og KIL/Hemne.

Det er i først rekke to forhold som gjør saken så prinsipielt spesiell. For det første mener vi at NFF's reglement og lover bør stå så sterkt at ingen skal kunne bryte disse og etterpå komme og si at "vi dessverre ikke var klar over denne regelen", dette uansett om krets eller forbund har gitt "klarsignal" til å bryte regelen. For det andre er det prinsipielt interessant at lovbryter (I dette tilfelle Grei KE) går fri såfremt at den "uskyldige" part ikke har varslet protest innen 24 timer. Hele ansvaret ved et lovbrudd er altså overlatt til den part eller de partene som utsettes for lovbruddet. Vi registrerer også at i Trøndelag Fotballkrets praktiseres det poengtrekk ved bruk av ikke spilleberettiget spiller, uavhengig av om protest er levert eller ikke.

Historien handler om en overgang fra Stavanger-klubben Hinna til Oslo-klubben Grei Kvinner Elite denne sommeren. Vedkommende spiller meldte høsten 2015 overgang fra nettopp Grei KE til Avaldsnes. Hun spilte hele sesongen 2016 for Avaldsnes, og hun spilte kamper for Avaldsnes (1 og 2) våren 2017, før hun meldte overgang til Hinna hvor hun spilte resten av vårsesongen. Altså Grei KE burde kjenne til historikken til denne spilleren både fordi de «plikter» å sette seg inn i den i forbindelse med en overgang, og ikke minst fordi de kjente til hennes fortid da hun tidligere hadde vært en del av Grei KE.

Hun hadde altså spilt for to klubber allerede når Grei KE i løpet av august 2017 sendte ny forespørsel om overgang for henne, og som mange vet (og alle som jobber med overganger vet?) er det tillatt å spille for maksimalt to klubber på en sesong iht NFF’s reglement. Unntak fra dette kan gjøres, men da etter særskilt dispensasjonssøknad, og dette gis sjelden/aldri i norsk toppfotball (serier/turneringer direkte administrert av NFF). Grei KE valgte altså, likevel om de visste (burde visst) at overgangen ville bli avvist, å søke om ordinær overgang. Mot alle odds så ble overgangen godkjent av NFF, som utstedte spilleberettigelse for spilleren ved en «feiltagelse». NFF’s overgangsreglement er å anse som selvfølgelig kunnskap for trenere og klubbledere i toppfotballen, og det blir heller ikke formildende at Grei KE sin leder (som av profesjon er jurist) har sittet i denne rollen og håndtert overganger helt siden starten av 2000-tallet, og deres hovedtrener har masse erfaring både fra kvinnenes Toppserie, 1.divisjon og diverse herrelag.

Spilletillatelse ble gitt i slutten av august, og i perioden september - oktober var spilleren involvert i ni kamper for Grei KE (fire 1.div. og fem 2.div.-kamper). Etter kampen mot Åsane (1.div) 7.oktober ble det sendt et anonymt tips til Åsane som naturlig nok valgte å protestere mot bruken av spilleren. Som kjent ble denne protesten avvist av Doms- og Sanksjonsutvalget i NFF og noe av ordlyden i forklaringen var blant annet: «at spilletillatelsen som ble sendt til Grei Kvinner Elite ikke skulle vært sendt, da spilleren ikke var spilleberettiget for Grei. At bekreftelsen likevel ble sendt skyldes trolig en saksbehandlingsfeil og/eller systemfeil i FIKS.» Verdt å merke seg er også at mens protesten var under behandling mottok Åsane anmodning fra Grei KE om å trekke protesten, uten noen nærmere begrunnelse, noe Åsane selvfølgelig avsto fra å gjøre. Som om ikke dette var nok valgte Grei KE å benytte spilleren i kamp mot Lyn2 12.oktober og hun var i troppen mot KIL/Hemne 14.oktober, alt dette mens protesten var under behandling og Grei KE altså var varslet om forholdet.

Det som er beskrevet over er altså de faktiske forhold i saken. Ut over dette ser vi at det er nevnt tette koblinger mellom Oslo Fotballkrets (som behandlet overgangssaken) og Grei KE. Vi understreker at K/H ikke på noen måte påstår at disse koblingene har vært avgjørende for utfall av behandlingen av OFK, og at vi ikke ønsker å spekulere i dette som andre delvis har gjort. Det vi derimot av diverse kilder har fått opplyst er at Grei KE ved flere anledninger ble varslet (og advart) om å benytte spilleren allerede tidlig i september, men Grei KE valgte likevel å fortsette å benytte spilleren.

Som en kuriositet nevner vi også en annen overgang hvor spillerhistorikken er av samme variant som i denne saken, og hvor denne også gjelder en overgang sommeren 2017. Byåsen Kvinnefotball brukte da regelverket slik som det skal benyttes og søkte om dispensasjon for å benytte en spiller som allerede hadde spilt for to klubber denne sesongen. Vedkommende spiller fikk da dispensasjon for å spille for Byåsen, men kun i 2.divisjon eller lavere.

Grei’s leder har i et intervju i Adresseavisen sagt at K/H rykker ned fordi de plukket for få poeng, men sannheten er altså (og urettferdigheten som K/H preges av), at Grei KE kun tok 23 poeng (ett mindre enn K/H) i de kampene de spilte med kun lovlige spillere. Det er også sannsynlig at utfallet i de kampene hvor det er blitt benyttet ulovlig spiller har fått direkte utslag på nedrykk i 2.divisjon og lavere. Blant annet rykker Ørn/Horten ned til 3.divisjon som direkte følge av tap mot Grei2.

Foreløpig har ikke K/H hørt noe fra NFF i denne saken, men har registrert at direktør for konkurranseavdelingen Nils Fisketjønn i et innlegg i Adresseavisen har stor forståelse for den fortvilte situasjon som KIL/Hemne har havnet i. Vi må nesten da spørre, hvilken situasjon Fisketjønn?

I løpet av 22 kamper denne sesongen har vi fått dommeravgjørelser både med og mot, kanskje også i avgjørende situasjoner. Dette er avgjørelser som må tas i løpet av noen få sekunder (kanskje tideler), og dommere (og AD) har ingen mulighet til å se situasjonen på nytt og må derfor ta en beslutning i tråd med det de mente de så. I «Grei-saken» har NFF hatt mange muligheter til å benytte «videodømming», de har hatt muligheten til å se det samme som alle de på «tribunen» har sett, men tviholder altså på at det de så ved første øyekast (som de selv sier var feil) er riktig.

KIL/Hemne ønsker ikke at denne saken skal fortsette i det uendelige. Men vi krever og ønsker et skikkelig og detaljert svar fra norsk fotballs øverste myndighet NFF, på hva som har skjedd i forbindelse med denne overgangen og under behandlingen av protesten til Åsane. Vi ønsker også svar på om det er regler nedfelt i NFF's lover som er mindre viktige å følge enn andre regler. Vi ønsker også vite om NFF synes det er i orden at en klubb blir skadelidende grunnet en annen klubbs manglende kunnskap om NFF’s regelverk. KIL/Hemne har derfor levert en formell anmeldelse til NFF's sanskjsonsutvalg for Grei KE sin ulovlige bruk av spiller i ni kamper i 1.divisjon og 2.divisjon sesongen 2017.


KIL/Hemne Fotball